Gruvens egnethet

Basert på en samlet vurdering av de geologiske og hydrogeologiske forholdene i Dalen gruve, i kombinasjon med det deponerte avfallets geokjemiske egenskaper vurderes det at underjordisk deponering av planlagt type stabilisert farlig avfall ikke vil medføre uakseptabel miljørisiko.

Denne delutredningen vurderer gruvenes og avfallets fysiske og kjemiske stabilitet, samt fremtidig utlekking. Delutredningen er den viktigste og mest omfattende i konsekvensutredningen.

Gjennom lang tids erfaring med behandlingsprosessen på Langøya har NOAH opparbeidet god kunnskap om avfallet som er tenkt lagret i gruvene. Likeledes har mange års drift av Dalen gruve basert seg på en god forståelse av fjellet, både som en geologisk barriere mot vanninntrenging og bergrommenes stabilitet.

Utreder Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i mer enn fem år utført omfattende oppdrag for NOAH for å kartlegge barrieren og det lagrede avfallets innhold og egenskaper. Samlet kunnskap om gruvene, berggrunnen og avfallet har i de to siste årene blitt brukt til å bygge en svært omfattende 3D-modell over Eidangerhalvøya og lagringsområdet.

Modellen setter sammen eksisterende kunnskap og brukes for å beskrive forventet transport av vann og forurensninger i området – både på kort og lang sikt. Alle nødvendige antakelser er valgt slik at beregningene er konservative.

Geokjemisk vurdering: Avfallet vil ikke lede til gasseksplosjoner eller andre uønskede kjemiske reaksjoner

Avfallet det er snakk om stammer fra omtrent 250 industribedrifter i de nordiske land, hvorav majoriteten er norske. Avfallet er et resultat av industrivirksomhet og avfall fra husholdningene. Det lagrede avfallet defineres som farlig basert på innholdet av tungmetaller, som typisk utgjør mellom en og tre prosent av det behandlede avfallet. Tungmetallene det er snakk om er for eksempel sink, bly, og kvikksølv.

Alt avfall som skal lagres i gruva blir først behandlet på Langøya. Metoden som benyttes er robust og utprøvd gjennom over 25 år, og er av EU definert som beste praksis for sikker behandling av farlig avfall. Tungmetallene i det behandlede avfallet er gjennom behandlingen bundet i stabile kjemiske forbindelser og vil ikke løses opp i kontakt med vann.

STABILISERINGSPROSESSEN: Flytskjema for prosessen med nøytralisering av avfallssyre og flyveaske med etterfølgende avvanning.

Resultatet av behandlingen kalles filterkake og er et tørt produkt som er tenkt lagret i gruvene. Filterkaken vil ikke være kilde til uønskede kjemiske reaksjoner etter lagring og vil tilfredsstille kravene i avfallsforskriften før det sendes til lagring i gruvene.

TØRT: Det behandlede avfallet som er tenkt deponert i Dalen gruve. Filterpressen fjerner mye av vannet i det behandlede avfallet og gir et restprodukt med omtrent 65 prosent tørrstoff.

Blant kravene i avfallsforskriften er at det behandlede avfallet ikke skal produsere en eksplosiv blanding av gass og luft. Dette er ivaretatt og nødvendig for å minimere risikoen for gasseksplosjoner. I utredningen er dette temaet nøye beskrevet.

Geologisk og geomekanisk vurdering: God bergmekanisk styrke i dag og i fremtiden

Konklusjonen til utreder NGI er at Dalen gruve vil være godt egnet for lagring av det stabiliserte avfallet.

Gruva har en meget tett bergmasse med god bergmekanisk styrke. Kalksteinen har liten oppsprekkingsgrad og er selvreparerende, slik at mindre sprekker gror igjen med tiden. Videre er bergartene over kalksteinslaget i Dalen gruve tette med tilsvarende gunstige egenskaper.

Sprekkesonene i hele området er grundig kartlagt og er stabile i dag og i framtiden. Kalksteinens styrke overgår med god margin belastningen fra et tenkt 10.000 års jordskjelv.

Hydrogeologisk vurdering: Mindre vannforurensing sammenliknet med dagens situasjon

Vann som kommer inn i Dalen gruve i Brevik består i dag består av overflatevann og innlekkasje fra fjellet. Vannet som kommer inn i gruvene pumpes i dag opp og Norcem bruker en stor del av dette til kjølevann. Overskuddsvann sendes til sjø.

Både saltvann, ferskvann og regn-/overflatevann lekker inn i gruvene. Totalt sett snakker man om mellom 45 og 70 liter vann per time.

Ved oppfylling med stabilisert avfall vil gruvene fortsette å lekke inn vann og vannet vil pumpes opp som i dag. Under oppfyllingen vil ikke vann lekke ut av gruvene. NOAH vil rense alt vann som pumpes opp før dette sendes til sjø. Dette vil gi mindre utslipp av forurensninger til sjø sammenliknet med dagens situasjon.

Vurdering av utslipp til sjø etter avslutning: Meget lav

Etter at gruvene er fylt opp med det stabiliserte avfallet vil gruvene fylles opp med vann og når etter hvert samme nivå som havet. Regnvann kan føre til at grunnvannet lokalt på Eidangerhalvøya ved Brevik kan stå noe høyere enn havnivå og gi vannbevegelser gjennom deponiet og ut i sjø.

Forurensning kan komme til sjøen på to måter– enten som vanntransport gjennom lagringsområdet (adveksjon) eller som molekyltransport på grunn av forskjell i konsentrasjon av forurensning mellom gruve og omverden (diffusjon).

Etter driften er opphørt, vil vanntransporten ut fra gruva foregå veldig sakte. Konservative beregninger viser at kun én kubikkmeter med innlekket vann kommer i kontakt med lagret avfall hver dag. Hastigheten på vanntransport og spredning i gruvene er så lav at ingen forurensning vil komme fram til sjø de nærmeste 100 årene.

SAMMENLIGNING: Utslipp fra gruven til Eidangerfjorden etter 1.000 år og utslipp av renset kommunalt avløpsvann fra anlegg i området ved dagens situasjon.

Etter 1000 år viser resultatene at utslippene til Eidangerfjorden er meget lavt sammenliknet med dagens utslipp i samme fjord. Eksempelvis gir konservative beregninger at utslipp av kvikksølv til Eidangerfjorden maksimalt vil være 4 gram per år og bly maksimalt 760 gram per år. Til sammenlikning er utslippene fra et kommunalt avløpsanlegg i området i dag 120 gram per år og 2,6 kilo per år.

Sammenlikner vi konsentrasjoner av metaller i vannet som kommer i direkte kontakt med lagret avfall (porevann) med krav til drikkevann så finner vi at porevannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften med noen mindre avvik.