Naturtilstanden i Frierfjorden, Kongkleiv og Eidangerfjorden

For Frierfjorden vurderes det at NOAHs prosjekt vil gi en noe negativ konsekvens for naturtilstanden, mens det for Eidangerfjorden vil gi en noe positiv konsekvens. Årsaken til sistnevnte er at det påvirkede gruvevannet i Dalen gruve som går til sjø vil bli renset dersom NOAH etablerer seg.

Denne delutredningen dreier seg om naturtilstanden i Frierfjorden, Kongkleiv og Eidangerfjorden og konsekvensene for den dersom NOAHs planer blir realisert.

Frierfjorden er en av de mest undersøkte fjordområdene i Norge. Videre gjorde Norconsult en konsekvensutredning i 2015 for naturtilstanden i Dalsbukta og Eidangerfjorden basert på NOAHs tidligere planer i Brevik.

Endringene i naturtilstanden er knyttet til forurensning fra skip i drift, lossing av behandlet uorganisk farlig avfall, oppvirvling av forurensede sedimenter fra skip som manøvrerer ved kai, samt utslipp av renset avløpsvann.

Etablering av renseanlegg sikrer bedre vannkvalitet enn i dag

I NOAHs foreslåtte løsning vil det bygges et vannrenseanlegg som er dimensjonert for å behandle alt vann som kommer inn i gruva.

NOAHs foreslåtte tiltak vil medføre at alt gruvevann som skal til sjø blir renset. Resultatet er at sjøen vil tilføres mindre forurensning etter NOAHs etablering.

Det rensede vannet må til enhver tid tilfredsstille Miljødirektoratets krav til vannkvalitet.

Fra renseanlegget går det en ledning med renset vann til egnet sted på dypt vann med gode strømningsforhold. I utgangspunktet vurderer NOAH at ledningen plasseres i Frierfjorden, Eidangerfjorden eller Langesundsfjorden på dyp større enn 35 meter.

Lossing av det behandlede avfallet gir ubetydelig til liten negativ konsekvens

Påvirkningen på naturmiljøet ved lossing er vurdert til å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens for naturtilstanden i Frierfjorden.

Søl ved lossing av behandlet avfall vil kunne medføre noe avfall til sjø lokalt. Forøvrig er kaien planlagt med tett kant og avrenning fra kai og deponi vil samles opp og renses. Vanlig praksis er også å spyle flater for å unngå mye støv. Spylevannet vil samles opp og ledes til renseanlegg.

Dypt vann gir ubetydelig oppvirvling på grunn av skip som skal inn og ut av kaien

Utreder DNV GL konkluderer i sin rapport med at det er forventet en liten til ubetydelig oppvirvling av løsmasser ved den planlagte kaien ved Kongkleiv. Dypt vann og steingrunn er årsaken til at det ikke vil bli noen nevneverdig oppvirvling av forurensede sedimenter når skipene skal inn til og ut fra kaien.

Utslipp fra selve skipene gir ubetydelig til liten negativ konsekvens

Vurderte utslipp til vannforekomstene fra skip er ballastvann, kloakk, avfall generelt og kjemikalier. Dette er dekket i en egen delutredning fra DNV GL, og er også basert på en tidligere utredning utført av Norconsult i 2015.

Utslipp relatert til ballastvann, kloakk og avfall fra skip er regulert og skal i utgangspunktet ikke forekomme. Utreder DNV GL skriver i en av de andre delutredningene at det er rimelig å konkludere med at omfanget av virkningen på naturmiljøet fra utslipp av ballastvann, kloakk eller avfall fra skipene settes til ubetydelig til liten negativ konsekvens. Det vil være kjemisk utlekking fra bunnstoff fra de skipene NOAH vil benytte, men konsekvensene av dette vurderes til å ha liten negativ konsekvens.

Hva med evighetsperspektivet?

Etter at gruvene er fylt opp med det stabiliserte avfallet vil gruvene fylles opp med vann og når etter hvert samme nivå som havet. Regnvann kan føre til at grunnvannet lokalt på Eidangerhalvøya kan stå noe høyere enn havnivå og gi vannbevegelser gjennom deponiet og ut i sjø.

Denne vanntransporten ut fra gruvene vil foregå veldig sakte. Konservative beregninger viser at kun én kubikkmeter med innlekket vann kommer i kontakt med lagret avfall hver dag. Hastigheten på vanntransport og spredning i gruvene er så lav at ingen forurensning vil komme fram til sjø de nærmeste 100 årene. Etter 1.000 år viser resultatene at utslippene til Eidangerfjorden fortsatt er meget lavt sammenliknet med dagens utslipp i samme fjord.

Sammenlikner vi konsentrasjoner av metaller i vannet som kommer i direkte kontakt med lagret avfall (porevann) med krav til drikkevann, så finner vi at porevannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften med noen mindre avvik. Tar en med at porevannet i praksis raskt vil tynnes ut i kontakt med renere innlekkasjevann i gruva, så kan en konkludere med at vannet som kommer til Eidangerfjorden møter konsentrasjonskravene til metaller for drikkevann.